Virus på balansenerven

Christer Christer Utzig • 14. august 2025

Det vestibulære systemet omfatter balanseorganet i det indre øret, balansenerven og dens forbindelser i hjerne og ryggmarg. Det har to hovedfunksjoner hvor den første er å registrere hodets stilling og bevegelser på en kjapp og nøyaktig måte. Den andre oppgaven er å produsere raske og hensiktsmessige responser i form av øyebevegelser, endringer i kroppsholdning og sanseinntrykk. I hjernestammen ligger kommandosenteret hvor vestibulariskjernene har toveiskommunikasjon med lillehjernen, balanseorganet, det proprioseptive systemet via ryggmargen, retikulærsubstansen, det visuelle systemet, øyemuskelkjernene og hjernebarken (Molvær, Goplen & Nordahl, 2020).

Akutt svimmelhet er et vanlig symptom som kan ha mange årsaker. Noe kan være feil med hjertet eller hjernen som krever rask diagnostikk og behandling. Virus på balansenerven er en sykdom som gir akutt innsettende svimmelhet og tap av perifer vestibular funksjon på en side. Vanlige symptomer er rotatorisk eller nautisk vertigo, kvalme, oppkast og falltendens til syk side. Sykdommen antas å være en reaktivering av herpes simplex viruset (Goplen & Wiik, 2025).

Ved virus på balansenerven er det tap av funksjon i balanseorganet på en side. Det ensidige utfallet påvirker samarbeidet mellom de to sidenes balanseorganer, men det blir også uoverensstemmelser med resten av balansesystemet. Det oppstår en asymmetri i aktiviteten mellom de to sidenes vestibulariskjerner som gir svimmelhet, spontannystagmus og ustøhet. Autonome symptomer kjennes som kvalme og uvelhet. Umiddelbart etter skaden vil utfallet kompanseres gjennom nevroplastiske prosesser kjent som vestibulær/sentralkompansering. Den nevrale aktiviteten i vestibulariskjernene på syk side økes, samtidig som aktiviteten på den friske siden hemmes. Det er lillehjernen som sender impulser om dette til vestibulariskjernene på hver side. Den statiske kompanseringen er en stabil, fysiologisk prosess og som resultat dempes svimmelheten. Synet og balansen henter seg raskt inn (Wilhelmsen, Molvær & Skøien, 2020).

Virus på balansenerven lammer balansenerven og man blir akutt veldig dårlig. På grunn av en robust spontan prosess opplever man rask bedring. For å gjenvinne god funksjon og balanseevne er bevegelse uvurderlig.

Vi hjelper deg med utredning av både akutt og langvarig svimmelhet. Kiropraktoren vår Christer bruker videobriller som er et nyttig verktøy i diagnostikk av svimmelhet og krystallsyken. Han har også videreutdanning i vestibulære sykdommer fra Høgskulen på Vestlandet.

Kilder:

- Goplen, F.K & Wiik, R. (2025). Pasienter innlagt for vestibularis nevritt 2011-21. Tidsskriftet. https://tidsskriftet.no/2023/09/kort-rapport/pasienter-innlagt-vestibularisnevritt-2011-21

- Ljøstad, U. Eldøen, G. Goplen, F.K. Aamodt, A.H. & Mygland, Å. (2019). Utredning ved akutt svimmelhet. Tidsskriftet. https://tidsskriftet.no/2019/05/klinisk-oversikt/utredning-ved-akutt-svimmelhet

- Molvær, O.I. Goplen, F.K & Nordahl, S.H. (2020). Balansesystemet - anatomi, fysiologi og patologi. Fra svimmelhet til balanse (1 utg. s. 26-27). Fagbokforlaget.

- Wilhelmsen, K. Molvær, O.I & Skøien, A.K. (2020). Kompensering. Wilhelmsen, K. Skøien, A.K & Tamber, A.L, Fra svimmelhet til balanse (1 utg. s. 48-50). Fagbokforlaget.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Løpebølgen - kunsten å beholde løpegleden og samtidig holde seg skadefri

Av Hanna Gravalid • 8. mai 2026

“Løpebølgen” har vært et reelt fenomen de siste årene, og vi som jobber på Beveo har også blitt bitt av basillen. Vi ønsker å bistå med forebygging av kjipe løpeskader, samtidig som vi er godt rusta for å hjelpe når skaden allerede har skjedd. De fine løpemånedene er her for fullt, med ulike løp og utfordringer flere steder. Vi heier på løpeglede og bevegelsesglede, og ønsker alle gode opplevelser med løpeskoa på beina, derfor har vi skrevet et innlegg med litt råd og informasjon som vi håper er nyttig. Man kan jo lure på hvorfor så mange får vondter og plager av løping, det er jo en sunn og effektiv treningsform. Kroppen vår skal jo tåle mye belastning, likevel er det svært vanlig å ha en større eller mindre plage i sammenheng med løping. Problemet oppstår oftest når belastningen øker raskere enn kroppen rekker å tilpasse seg de økte kravene. Noen løpeskader er vanligere enn andre, og vi på Beveo er opptatt av å gjøre en grundig undersøkelse, slik at vi ikke bare har fokus på symptomlindring, men også det som er underliggende årsak til plagene. Enten du har smerter i knær, akilles, fot, legg, lår eller hofter så hjelper vi deg mot å igjen kunne løpe uten vondter og plager. Har du ennå ikke opplevd at noe lugger i forbindelse med løping, så kan det være lurt å starte med å følge noen prinsipper for å unngå skade. Belastningsstyring: Øk gradvis distanse, unngå store hopp i intensitet (fart f.eks.) og etterstreb å ha en kombinasjon av rolige og hardere økter. Restitusjon: Sov nok, ha tilstrekkelig med hviledager i løpet av en uke, få i i deg næringsrik mat, og se på stressbelastningen i livet ditt totalt sett, ikke bare treningsmengde Styrketrening: God styrke og utholdenhet i muskulaturen kan reduserer belastning på sener og ledd, noen få tilpassede øvelser er ofte nok, og det holder ofte lenge å gjøre dem 1-2 dager i uka. Variasjon: Variere på underlag, terreng og intensitet. Hvis dette innlegget traff deg, og du enten kjenner at kroppen sier ifra enten under eller etter løpeøkter, eller du har et ønske om å slippe unna, så ikke nøl med å kontakte oss for bistand til forebygging og/eller rehab. God løping, hilsen oss på Beveo!