Prolaps

Christer Christer Utzig • 11. februar 2025

Hva er det, kjennetegn og bør du oppsøke hjelp

Prolaps er noe mange har hørt om, men bare en liten andel av oss vet hvordan det faktisk er. Det kan nemlig være skikkelig vondt. I ryggen har vi støtdempere som kalles mellomvirvelskiver. Selv om smertene ved en prolaps ofte kommer akutt, er det små forandringer i skivene over tid som gjør at det til slutt dannes et prolaps. Det oppstår endringer i det ytre laget av skiven som gjør at den myke kjernen i midten kan bule eller noen ganger lekke ut.

Ut fra ryggmargen går det tre typer nerver: sensoriske, motoriske og autonome nerver. De sensoriske registrerer informasjon ved berøring av huden, smerte og om noe kjennes varmt eller kaldt. De motoriske nervene fører impulser fra hjernen og ryggmargen ut til musklene og skaper bevegelse. De autonome nervene fører nerveimpulser til og fra indre organer som ikke er viljestyrte. Et eksempel på det kan være at vi føler når blæra er full og at den tømmes når vi går på do. Ved et prolaps kan det bli et direkte trykk mot eller en betennelsesreaksjon rundt nerven eller nervene i ryggmargen. Symptomene man får vil derfor variere ut ifra hvilken nerve som har havnet i klem.

Vanlige kjennetegn:

Smerte, prikking eller nummenhet som følger et veldefinert område av huden nedover beinet helt til foten.
Vondt å sitte. Bevegelse kan hjelpe midlertidig.
Symptomene i beinet er ofte kraftigere enn i ryggen.

Det er stor variasjon både når det gjelder alvorlighetsgrad og hvor lang tid det vil ta før det går over. Når man får prolaps dukker det opp mange spørsmål og det kan være en stor påkjenning fysisk, men også psykisk, særlig ved langvarige plager. Det kan derfor være lurt å oppsøke en behandler som har erfaring med håndtering av prolaps. Det er ikke sikkert at utredning, råd og behandling gjør så det går raskere over, men det kan lindre plagene så du kan fungere best mulig frem til prolapset blir bra av seg selv.

Kilder:

Prolaps med nerverotirritasjon (2025) Tilgjengelig fra: https://www.skadefri.no/kroppsdeler/Rygg/prolaps/ (Hentet 11 februar 2025).
Det perifere nervesystemet (2020) Tilgjengelig fra: https://nhi.no/kroppen-var/organer/perifere-nervesystem (Hentet 11 februar 2025).

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Løpebølgen - kunsten å beholde løpegleden og samtidig holde seg skadefri

Av Hanna Gravalid • 8. mai 2026

“Løpebølgen” har vært et reelt fenomen de siste årene, og vi som jobber på Beveo har også blitt bitt av basillen. Vi ønsker å bistå med forebygging av kjipe løpeskader, samtidig som vi er godt rusta for å hjelpe når skaden allerede har skjedd. De fine løpemånedene er her for fullt, med ulike løp og utfordringer flere steder. Vi heier på løpeglede og bevegelsesglede, og ønsker alle gode opplevelser med løpeskoa på beina, derfor har vi skrevet et innlegg med litt råd og informasjon som vi håper er nyttig. Man kan jo lure på hvorfor så mange får vondter og plager av løping, det er jo en sunn og effektiv treningsform. Kroppen vår skal jo tåle mye belastning, likevel er det svært vanlig å ha en større eller mindre plage i sammenheng med løping. Problemet oppstår oftest når belastningen øker raskere enn kroppen rekker å tilpasse seg de økte kravene. Noen løpeskader er vanligere enn andre, og vi på Beveo er opptatt av å gjøre en grundig undersøkelse, slik at vi ikke bare har fokus på symptomlindring, men også det som er underliggende årsak til plagene. Enten du har smerter i knær, akilles, fot, legg, lår eller hofter så hjelper vi deg mot å igjen kunne løpe uten vondter og plager. Har du ennå ikke opplevd at noe lugger i forbindelse med løping, så kan det være lurt å starte med å følge noen prinsipper for å unngå skade. Belastningsstyring: Øk gradvis distanse, unngå store hopp i intensitet (fart f.eks.) og etterstreb å ha en kombinasjon av rolige og hardere økter. Restitusjon: Sov nok, ha tilstrekkelig med hviledager i løpet av en uke, få i i deg næringsrik mat, og se på stressbelastningen i livet ditt totalt sett, ikke bare treningsmengde Styrketrening: God styrke og utholdenhet i muskulaturen kan reduserer belastning på sener og ledd, noen få tilpassede øvelser er ofte nok, og det holder ofte lenge å gjøre dem 1-2 dager i uka. Variasjon: Variere på underlag, terreng og intensitet. Hvis dette innlegget traff deg, og du enten kjenner at kroppen sier ifra enten under eller etter løpeøkter, eller du har et ønske om å slippe unna, så ikke nøl med å kontakte oss for bistand til forebygging og/eller rehab. God løping, hilsen oss på Beveo!